Bare fire av 200 humaniods utvikles i Europa

Mens USAog Kina investerer titalls milliarder i humanoide roboter, er Europa nesten fraværende. Nå advarer stadig flere om at kontinentet kan bli stående igjen som teknologi-importør i det som omtales som det neste store industrielle plattformskiftet.

Av Norwegian Robotics Cluster

– «TheChatGPT moment for Physical AI is here.»

Da Nvidia-sjef Jensen Huang brukte formuleringen tidligere i år, var budskapet tydelig: Kunstig intelligens er i ferd med å bevege seg ut av skjermen og inn iden fysiske verden.

Internasjonalt kappløp

Nå handler kappløpet ikke lenger bare om språkmodeller, chatboter og agenter, men om kunstig intelligens som handler gjennom blant annet humanoide roboter - roboter som kan forstå omgivelser, lære nye oppgaver og utføre fysisk arbeid side om side med mennesker.

Utviklingen går nå fort, men Europa henger dramatisk etter. Ifølge den norske oversikten The Humanoid Guide er det nå rundt 200 humanoid-prosjekter globalt. Bare fire av disse har europeisk opphav. Tallene bør ikke leses som en eksakt vitenskap, men de illustrerer likevel et tydelig bilde: Tyngdepunktet ligger i USA og Kina – ikke i Europa.

Fra store språkmodeller til storeatferdsmodeller‍

De siste årene har kunstig intelligens vært dominert av storespråkmodeller som ChatGPT. Nå ser vi fremveksten av det mange omtaler som store atferdsmodeller – KI-systemer som ikke bare forstår språk, men også kan handler i den fysiske verden.

Humanoideroboter kombinerer språkforståelse, synssystemer, sensorer og motorikk i maskiner som kan navigere i menneskeskapte miljøer og utføre praktiske oppgaver. Dette er et stort teknologisk sprang fra tradisjonelle industriroboter, som er programmert for faste og repeterende bevegelser i kontrollerte omgivelser.

De nye systemene utvikles for å kunne lære, tilpasse seg og håndtere variasjon. For industrien er dette potensielt svært viktig. Nettopp fordi mange små og mellomstore bedrifter har høy variasjon, små serier og arbeidsoppgaver som hittil har vært vanskelige å automatisere.

USA og Kina setter tempoet‍

I USA investerer teknologigiganter og industrimiljøer tungt i selskapersom Figure AI, Tesla, Apptronik og Agility Robotics. Samtidig bygger Nvidia en stadig mer sentral posisjon gjennom plattformer for simulering, syntetiske data og trening av robotmodeller.

Kina harpå sin side gjort humanoids til et strategisk nasjonalt satsingsområde. Landet kombinerer statlig koordinering, enorme produksjonsmiljøer og aggressiv skalering. Flere kinesiske selskaper presenterer nå humanoider med tydeligea mbisjoner om masseproduksjon og rask utrulling.

Det er derfor ikke tilfeldig at stadig flere trekker paralleller til utviklingen innen batterier, solceller og elbiler – områder der Kina på få år gikk fra utfordrer til global dominans.

Europa risikerer å bli hengende etter

‍Europa har sterke forskningsmiljøer innen robotikk, automasjon og industriell teknologi. Problemet er at forskningen i langt mindre grad omsettes til globale teknologiplattformer og skalerte selskaper.

Utfordringen handler ikke bare om teknologi, men også om kapital, risikovilje, tilgang til data, industrielle testarenaer og evne til å skalere raskt.

Samtidig er det nettopp Europa som kan få størst behov for teknologien. En aldrende befolkning, mangel på arbeidskraft og behov for høyere produktivitet gjør humanoids særlig relevante innen industri, logistikk, helse og omsorg.

Dersom Europa ikke lykkes med å bygge egne selskaper og plattformer, kan konsekvensen bli økt avhengighet av amerikansk og kinesisk teknologi – også i kritiske deler av industri og samfunn.

Norge har kompetanse – men lite mobilisering‍

Norge har sterke miljøer innen robotikk, havteknologi, autonomi ogdigitale tvillinger. Samtidig er landet foreløpig nesten usynlig ihumanoid-kappløpet.

Det er samtidig bred dokumentasjon på at Norge allerede ligger bak sammenlignbare landpå flere viktige teknologi- og omstillingsindikatorer. Abelias Omstillingsbarometer peker blant annet på svak utvikling innen muliggjørende teknologier, digital kompetanse, risikokapital og teknologiinvesteringer. Robotiseringstakten er også lavere enn i flere land det er naturlig å sammenligne seg med.

En ferskundersøkelse gjennomført av Høgskulen på Vestlandet og Kompetansesenteret for robotteknologi blant virksomheter på Vestlandet viser samtidig at de fleste bedriftene fortsatt har begrenset erfaring med robotteknologi. Samtidig mener nesten alle respondentene at potensialet for økt automatisering er stort.

Det pekerpå et mulig paradoks: Behovet er stort, teknologien utvikler seg raskt – men mobiliseringen går sakte.

Et nytt industrielt tidsskille‍

Det er fortsatt tidlig i utviklingen av humanoids. Mange demonstrasjoner er fortsatt pilotprosjekter, og teknologien har betydelige begrensninger når det gjelder robusthet, hastighet og kostnader.

Likevel er retningen stadig tydeligere. Store teknologiselskaper, industrikonsern og investorer posisjonerer seg nå for det mange mener kan bli en ny grunnleggende teknologiplattform – på linje medinternett, smarttelefonen og generativ KI.

For europeisk og norsk industri handler spørsmålet derfor ikke bare om roboter. Det handler om hvem som skal eie plattformene, kompetansen, dataene ogv erdiskapingen i neste industrielle epoke.

‍